Ekstern harddisk

Valg av ekstern harddisk

Har du et bevisst forhold til valg av ekstern harddisk? Kjøper du den rimligste disken du finner på butikken, er design det viktigste eller velger du harddisk ut ifra hva du skal bruke den til?
I dag er utvalget av eksterne harddisker større en noen gang - både når det gjelder kapasitet, hastighet og type harddisk. Det finnes kjappe små harddisker, litt treigere harddisker med mer kapasitet og kjappe harddisker med god kapasitet. Noen harddisker fungerer meget bra som arbeidsdisk til videoredigering, mens andre er meget gode til arkivering av bilder. I tillegg kommer de i forskjellige fasonger og farger.
I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i hva du skal bruke harddisken til. «Jeg skal jo bruke harddisken til å lagre bilder på,» tenker du sikkert nå. Hvor vanskelig kan nå det være?

Noen eksempler på hva man bruke eksterne harddisker til er:

  • Flytte filer mellom maskiner og steder.
  • Backup av den bærbare maskinen.
  • Utvidelse av lagringskapasitet (f.eks. at laptopen er full av bilder) eller arkivering av bilder.
  • Man skal redigere den neste Store Norske Spillefilmen, og må sjonglere terrabyte på terrabyte med videofiler.
I alle eksemplene over kan man bruke samme harddisk, men du kan spare både penger og frustrasjoner på å velge rett harddisk til ditt bruk!

Hva er en god backup?

En god huskeregel angående backup, er at all viktig data må ligge på fysisk to forskjellige harddisker til enhver tid! Når (ikke hvis) den ene harddisken engang går i stykker, har du en kopi av dataen på harddisk nummer to.

De forskjellige typer eksterne harddisker

Denne artikkelen er skrevet i januar 2017. Utviklingen i lagringsteknologi går meget fort, så innen du leser dette, kan det godt være at kapasitet og hastigheter har forandret seg.

Enkel ekstern harddisk - uten ekstern strømtilførsel

Dette er definitivt den type ekstern harddisk det selges mest av! Du finner disse i nesten alle butikker - små, rimelige og ofte i forskjellige farger. De trenger ingen ekstern strøm (drives via USB) og har stor nok kapasitet for de fleste.

Disse harddiskene er fine til de som ikke har, eller produserer, meget store menger data, og trenger en grei harddisk til backup av laptop. Eller for å flytte litt data rundt.

Antall interne harddisker: 1

Maks kapasitet: 5 TB

Fordeler:

  • liten størrelse som gjør de meget portable
  • relativt rimelige

Ulemper:

  • ofte ikke de kjappeste diskene på markedet
  • kan fort gå i stykker (fordi de er små og portable) om de ikke er bygget for å tåle juling

Eksempler på harddisker:

Lacie Rugged

WD My Passport

Enkel ekstern harddisk - med ekstern strømtilførsel

I prinsippet er dette samme type ekstern harddisk som de uten strømtilførsel. Et kabinett med en harddisk inni. Forskjellen er at harddisken inni er fysisk større, noe som gjør selve hele pakka større, og de krever ekstern strøm.

Antall interne harddisker: 1
Maks kapasitet: 10 TB
Fordeler:
  • ofte kjappere enn de uten strømtilførsel
  • rimeligere (kr/GB)

Ulemper:

  • ikke så portable - harddiskene er større og man må ha med strømtilførsel
  • bråker ofte mer enn de enkle diskene uten strømtilførsel

Eksempel på harddisker:

LaCie D2

WD My Book

RAID-disker

Man kan skrive i det store og vide om forskjellige type RAID-disker. De kan settes opp forskjellige RAID-nivåer - fra maks hastighet til maks sikkerhet, og kommer i utgaver med to til xxx interne harddisker. Her skal vi fokusere på to bruksområder for RAID-disker: arkivering av bilder og harddisker for videoredigering.

Felles for alle RAID-disker er at de har minst to fysiske harddisker! Altså, inni selve kabinettet sitter det minst to harddisker.

Arkivering av bilder

Som sagt over, MÅ all data ligge på fysisk to harddisker for å regnes som sikkert. Den dagen man går tom for lagringsplass på laptopen, må f.eks. bilder flyttes ut på ekstern harddisk. Siden disse bildene ikke lenger ligger på laptopen, må man kopiere de til (minst) to harddisker. Man kan godt bruke de enkle eksterne harddiskene vi snakket om over, men man må gjøre samme jobb to ganger. Dette er en god oppskrift på rot, og det tar tid.

Siden en RAID-disk har (minst) to interne harddisker, kan denne settes til å skrive det samme til begge harddiskene (speiling). Siden denne kopieringen styres av selve harddisken, vil ikke brukeren måtte kopiere to ganger. I Finder (Mac) og Windows Utforsker vil RAID-disken se ut som én harddisk som brukeren kopierer filer til på vanlig måte. Dataene ligger da på to fysiske harddisker og det er trygt å slette de fra laptopen.

For videoredigering - eller de som trenger meget kjappe harddisker

RAID-disker kan også settes opp til å skrive innhold til to eller flere disker samtidig (striping). Da får man ikke samme sikkerhet som ved speiling over, men man får en meget kjapp løsning! Så trenger du å overføre filer i hastigheter fra 500MB/sek til 2500MB/sek og kjappere, er dette løsningen for deg.

Antall interne harddisker: minst 2

Maks kapasitet: det man måtte ønske

Fordeler:

  • gjør backup enklere ved bruk av speiling
  • gir vanvittige hastigheter ved bruk av striping

Ulemper:

  • kostbare
Eksempel på harddisker:

Hva med skylagring?

Gode harddisker med RAID sikrer deg mot harddisk-kræsj, men ikke mot brann, innbrudd, vannlekasje og barn som kaster harddiskene i gulvet. En god skylagringstjeneste som f.eks. www.jottacloud.no vil være et godt supplement til gode harddisker. Personlig stoler jeg ikke nok på skya til å kun bruke disse til backup/arkivering, og hastighetsmessig vil de for noen være for trege. Anbefales som et tillegg til, og ikke en erstatning, for en ekstern harddisk.

Så hva slags ekstern harddisk bruker jeg personlig?

Synology DS416
Jeg bruker forskjellige typer harddisker til forskjellig bruk. Når jeg er ute og reiser, har jeg ofte med meg laptopen. I tillegg har jeg med en liten LaCie rugged USB-disk som jeg tar backup av laptopen med hver gang jeg laster inn bilder fra kamera.
Hjemme har jeg en Synology DS416, en RAID-disk med fire harddisker. Denne disken brukes til arkivering av bilder og som backup for Mac’en. Synology’en tar backup av seg selv til skyen, slik at alt er sikret mot brann, innbrudd etc.
9. feb. 2019: oppdatert med nye diskstørrelser.

Kommentér